Vitamin B2 og migrene

Migrene er en kronisk anfallsvis hodepine-sykdom som mange plages av. Tidligere har jeg omtalt hvordan magnesium kan påvirke migrene. I denne artikkelen omtaler jeg hvordan vitamin B2 (riboflavin) sannsynligvis kan forebygge migreneanfall, og hva som finnes av forskning.

Migreneanfall skyldes sannsynligvis anfallsvis overstimulering av hjernen. Som jeg har omtalt tidligere, så er hjernen til migrenepasienter lettere å stimulere. Årsaken til det er sannsynligvis at de har andre genvarianter enn personer som ikke har migrene. Dette er ganske godt dokumentert vitenskapelig, selv om vi trenger mer forskning for å si sikkert hva som utløser migreneanfall.

Mye tyder på at mitokondriene spiller en viktig rolle for utviklingen av migreneanfall. Mitokondriene er celle-organer (organeller) som er viktige for produksjonen av energi fra energirike næringsstoffer som proteiner, karbohydrater og fett.

Bilde av en celle med mitokondrier og andre organeller, laget av Universitetet i Waikato

Vitamin B2 (riboflavin) er veldig viktig for normal energiproduksjon i mitokondriene. Årsaken til dette, er at vitamin B2 er et forstadium til to viktige koenzymer i kroppen, som heter flavin mononukleotid (FMN) og flavin adenosin dinukleotid (FAD). FMN og FAD er helt nødvendige for normal energiproduksjon i mitokondriene, ved at de transporterer elektroner i veggen til mitokondriene, i de såkalte kompleks I og II. Se bilde.

 

Illustrasjon av energidannelse i mitokondriene. Fra Wikipedia

Det er vist at vitamin B2-tilskudd gir bedre og mer normal energiproduksjon hos personer med migrene. Første gang man gjorde en studie på vitamin B2 på migrenepasienter, var alt i 1946. Dessverre er det gjort bare et lite antall studier på vitamin B2 og migrenepasienter, slik at man ikke har fått vitamin B2 inn i de statlige retningslinjene for behandling av pasienter med migrene.

De fleste studier på migrenepasienter har brukt 400 mg vitamin B2. En studie fra 1994 som brukte 400 mg daglig, fant cirka 2/3 reduksjon av migreneplager hos de pasientene som fikk vitamin B2, sammenlignet med de som fikk ikke-virksomt stoff. En annen studie fra 2004 som også brukte 400 mg daglig, fant nærmest helt identiske resultater – såvidt under 2/3 reduksjon av migreneanfall, og betydelig redusert behov for migrenemedisiner. I 2009 ble en annen studie publisert som også fant effekt av 400 mg vitamin B2. Denne studien undersøkte også sammenhengen mellom arvestoffet i mitokondriene, og fant at en spesiell type mitokondrie-arvestoff forutsa om migrenepasientene hadde effekt av vitamin B2. En helt ny studie som publiseres i desember 2015 testet magnesium, vitamin B2 og koenzym Q10, fant også god effekt.

Det er praktisk talt ingen bivirkninger av vitamin B2. En vanlig og ufarlig bivirkning er at urinen blir gulere, fordi vitamin B2 er gult. Vitamin B2 er vannløselig, og skilles ut i urinen. Dette er forklaringen til gulfargingen av urin.

The American Academy of Neurology Guidelines fant at vitamin B2 (riboflavin) sannsynligvis er effektiv for å forebygge migreneanfall. The Canadian Headache Society anbefaler at vitamin B2 skal anbefales pasienter med migrene, da de kliniske resultatene så langt er veldig lovende, og da det er en veldig lav bivirkningsprofil av vitaminet.

Etter min mening kan man argumentere for at migrenepasienter har genvarianter som gir dem høyere behov for vitamin B2, for at deres energiproduksjon skal fungere normalt – og ikke gi dem migreneanfall. Det er ikke mulig å få så mye vitamin B2 som de trenger fra kostholdet.

I Canada, USA og Storbritannia klassifiseres vitaminer som mat og næringstoffer. Derfor selges 400 mg av vitamin B2 som kosttilskudd fritt i helsekostbutikker og andre dagligvarebutikker. Det samme gjelder Sverige, som ikke har noen maksgrenser for hvor mye kosttilskudd kan inneholde.

Her i Norge har Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for Mattrygghet besluttet at inntil 2017 kunne kosttilskudd med vitamin B2 maksimalt kan inneholde 2,8 mg. Det betyr at man måtte ta minimum 143 tabletter daglig for å oppnå denne dosen. Her er et bilde av en person som holder en halv dagsdose av dette, med norske kosttilskudd som inneholder 2,25 mg:

Magnesium og migrene

Bør alle som lider av migrene ta magnesiumtilskudd? Det er konklusjonen i en oversiktsartikkel fra 2012.  Forskning har vist at man kan redusere hyppigheten av migrene-anfall og få mindre plagsomme anfall ved å korrigere magnesiummangel.

 

Vi vet ikke nøyaktig årsaken til at noen får migrene. Selv om vi ikke vet årsaken i detalj, antar forskere at det skyldes genetisk variasjon som gir overaktivering i hjernen. Magnesium er vist å påvirke slik overaktivering på flere måter. Forskerne som skrev oversiktsartikkelen mener at det er sannsynlig at genvariantene personer med migrene har, kan være relatert til magnesiumhåndteringen i kroppen, slik at personer med migrene kanskje skiller ut magnesium raskere enn andre. Det er funnet at hjernen og cerebrospinalvæsken (væske i hjernen) hos pasienter med migrene, har mindre magnesium enn vanlig.

Magnesiummangel har blitt sett i sammenheng med flere hjernesignalforstyrrelser som sannsynligvis finner sted under migreneanfall. Et av disse kalles kortikalt spredende depresjon (CSD), som er en bølge med unormalt stor aktivering av hjerneaktivitet og kan forklare aura som noen får før hodepinen kommer under migreneanfallet. Sannsynligvis skyldes dette at magnesium påvirker signalering i hjernen, blant annet ved å påvirke signalering mellom hjerneceller via såkalte NMDA-mottakermolekyler.

Bilde: Wikipedia

Substans P er et signalstoff i hjernen som medvirker til hodepine, og som slippes løs når man har magnesiummangel. Et annet signalstoff som er øket under migreneanfall, kalles CGRP. Magnesium er vist å redusere CGRP. Nitrogenmonoksid (NO) er et tredje viktig signalstoff som er forøket og medvirker i migreneanfall. Også nitrogenmonoksid reduseres av magnesium.

Et fjerde signalstoff heter serotonin, som kan gi kvalme og oppkast. Serotonin gir i tillegg innsnevring av blodårer. Noen forskere lurer på om innsnevring av blodårer medvirker til symptomene under migreneanfall. Lave verdier av magnesium er vist å øke risikoen for at serotonin-molekyler slippes ut fra sine lagre. Videre har lave magnesiumverdier blitt sett i sammenheng med høyere serotonin-aktivitet. Behandling med magnesium er vist å redusere serotonin-aktiviteten i etterkant.

Siden magnesium påvirker så mange av de underliggende årsakene til migreneanfall, mener forskerne som skrev oversiktsartikkelen at migrene kan anses som en magnesiummangel-sykdom. De mener derfor at alle migrenepasienter bør ta magnesiumtilskudd, til tross for at det ikke er gjort store studier på migrene. Til å begynne med anbefaler de å ta 400 mg daglig fordelt på to doser, men man kan godt doble dette dersom 400 mg ikke er tilstrekkelig.

Mange små studier er gjort på magnesium. De som er godt utført, har vist gode resultater. De som ikke har funnet effekt, har ofte brukt magnesiumtilskudd som tas dårlig opp i tarmen og dermed gitt løs avføring eller diaré som bivirkning. Studiene som har undersøkt magnesiuminnhold i blodet, har også vist bedre resultater. Dette er helt naturlig, fordi når man vet hvilke personer som har magnesiummangel, ser man at de som har lave verdier har bedre effekt av magnesiumtilskudd enn de som ikke har så lave verdier.

Innholdet av magnesium i kostholdet har gått fra 500 mg daglig for cirka 100 år siden, til å være rundt eller litt under 200 mg daglig i dag. Disse tallene er tatt fra forskning på amerikanere. Dessverre har jeg ikke lignende tall fra Norge, men jeg antar at situasjonen er lignende.

 

Det er stor forskjell på hvor godt magnesiumforbindelser tas opp i tarmenMagnesiumoksidmagnesiumhydroksid og magnesiumsulfat er tre magnesiumforbindelser som tas dårlig opp i tarmen. Man bør unngå slike tilskudd.  Dessverre inneholder mange kosttilskudd i Norge magnesiumoksid eller magnesiumhydroksid.

Gode former for magnesiumtilskudd inkluderer magnesiumsitrat, magnesiumlaktat, magnesiumglysinat, magnesiummalat, magnesiumlysinat, magnesiumaspartat og magnesium L-Threonate. Denne listen er ikke fullstendig.

Fastlegene måler magnesium i serum. Serum er væsken som er i blodet når blodcellene er fjernet. Magnesiuminnholdet i serum er veldig stabilt, og bare ved betydelig mangel får man lave magnesiumverdier i serum. Under 1 % av magnesiuminnholdet i kroppen finnes i serum, og magnesiumverdiene i serum er strengt regulert. Jeg har skrevet om hvordan man bør måle magnesium tidligere.

Det finnes flere tiltak man kan gjøre for å gjøre noe med mulige årsaker til migrene. Den kjente amerikanske legen Mark Hyman, har skrevet en interessant bloggartikkel om magnesium og andre tiltak. Universitetet i Maryland har også skrevet en fin artikkel om dette. En tredje god artikkel som kan være verdt å lese, er skrevet av kosttilskuddsprodusenten «Life Extension Foundation».