D-vitamin og brystkreft: Hvor mye forskning trenger vi?

I en vitenskapelig artikkel fra 2012 skriver flere kreftforskere at det allerede finnes nok vitenskapelig bevis til å si at en lav D-vitaminstatus øker risikoen for brystkreft. De skriver at helsemyndighetene snarest mulig bør innføre anbefalinger om D-vitamintilskudd og blodprøvetesting i befolkningen. Helsemyndighetene mener på sin side at det ikke er nok bevis til å si at det er en sikker sammenheng, og avventer slike anbefalinger til det har kommet mer forskning. Hva er årsaken til denne uenigheten?

Det finnes mye forskning på hvordan Dvitamin påvirker kreftceller i laboratoriestudier og forsøksdyr. Videre har vi mange observasjonsstudier som har undersøkt D-vitaminverdier og risiko for brystkreftutvikling. De to nyeste samlestudiene fant at for hver 25 nmol/L som D-vitaminnivået øker, så reduseres den relative risikoen for å få brystkreft med cirka 10 % og 3,2 %. Den ene av disse studiene fant videre at den risikoen for å få brystkreft er halvert hvis man har 110 nmol/L eller høyere, sammenlignet med hvis man har 25 nmol/L eller lavere. 110 nmol/L er en normal eller litt lav «sommerverdi» dersom man tilbringer tid i solen.  Enkelte kreftforskere mener at alle bør ha verdier på minimum 100 nmol/L for å forebygge kreft.

For å si at det er en sikker sammenheng, mener imidlertid helsemyndighetene og Kreftforeningen at vi trenger store studier hvor noen forsøkspersoner får Dvitamin og andre får ikke-aktiv behandling. Hvem som får hvilken behandling, avgjøres tilfeldig. Slike studier kalles randomiserte kontrollerte forsøk, og brukes for å teste effekten av legemidler. Studiene er viktige for å undersøke om en eventuell effekt ved aktiv behandling er reell, eller om en positiv effekt skyldes livsstilsårsaker eller tilfeldigheter. Ulempen ved slike studier er at de er dyre, tar lang tid å utføre, og at det kan gjøres feil i pasientutvalget eller i doseringen av eksempelvis Dvitamin, som antyder at Dvitamin ikke har effekt selv om annen forskning tyder på en sterk sammenheng.

Det finnes enkelte randomiserte kontrollerte studier som har vist effekt av Dvitamin på kreft, men de er stort sett små studier med få forsøkspersoner. En av disse undersøkte Dvitamin og kalsium sammen, og fant hele 60 % reduksjon av kreftrisikoen hos pasientene som fikk Dvitamin og kalsium. Dette er veldig imponerende, men studien er relativt liten med bare 1179 forsøkspersoner.

Når vi ikke har slike store randomiserte kontrollerte studier, hva baserer forskerne seg på da?

Legen og epidemiologen Sir Austin Bradford Hill mener at følgende er viktige punkter for at man kan si at det er en årsakssammenheng mellom utvikling av sykdom og en mistenkt årsak:
1. Den mistenkte årsaken må finne sted før sykdommen kommer.
2. Det bør være en betydelig effekt av årsaken på sykdommen.
3. Det bør være et dose-respons-forhold: Jo større eksponering for den mistenkte årsaken, jo større økning i risiko for å få sykdommen.
4. Forskningen bør i stor grad være entydig, altså at de fleste studier finner en sammenheng mellom den mistenkte årsaken og sykdommen.
5. Den mistenkte årsaken bør ha en biologisk sannsynlig påvirkning på sykdomsutviklingen
6. Andre alternative hypoteser må vurderes og utelukkes før man konkluderer med at det er en årsakssammenheng.

For Dvitamin er mange av disse kravene oppfylt, og flere kreftforskere mener at vi har gode nok bevis til å si at normale sommerverdier av Dvitamin hele året kan forebygge brystkreft.

Hva er helsemyndighetenes anbefalte inntak for Dvitamin basert på?

Vitaminer har typisk blitt oppdaget fordi mennesker utvikler alvorlig sykdom når vi har svært lavt inntak, og det er disse klassiske mangelsykdommene som helsemyndighetenes anbefalte inntak er basert på. Når det gjelder Dvitamin så er den klassiske mangelsykdommen rakitt (engelsk syke), hvor barn får et bløtt og deformert skjelett. Noe som er litt paradoksalt, er at vi ikke har store randomiserte studier som viser at mennesker får rakitt av D-vitaminmangel i barndommen eller i fosterlivet.

Fem barn med D-vitaminmangelsykdommen rakitt. Bilde: nlm.nih.gov
Helsemyndighetenes anbefalte inntak er litt høyere enn det som er nødvendig for at hele befolkningen skal unngå rakitt. De anbefaler at mennesker får i seg 10 mikrogram (400 IE) Dvitamin daglig. Gjennomsnittlig får vi i oss 6-7 mikrogram fra kostholdet. Til sammenligning kan vi optimalt produsere 625 mikrogram daglig (25 000 IE) dersom vi er mye i solen.
Alt i 1990 kom hypotesen om at vitamin D kan redusere risikoen for brystkreft. Det tok 22 år før vi fikk en vitenskapelig artikkel som argumenterte for at vi har nok bevis til å si at det er en sikker sammenheng. Det er imidlertid fortsatt lenge igjen før helsemyndighetene mener vi har nok bevis til å si det sikkert.
Synes du det er mest fornuftig å være føre var og opprettholde sommerverdier av Dvitamin hele året, eller bør man vente med det til helsemyndighetene mener man har nok forskning til å si det er en sikker sammenheng?

Hvor høy D-vitaminstatus bør mennesker minimum ha for å forebygge sykdom?

Det finnes grovt sett tre anbefalinger for hva den nedre grensen for anbefalt D-vitaminstatus bør være:

 

i. 50 nmol/L

ii. 75-80 nmol/L

iii. 100-120 nmol/L

i. 50 nmol/L

Helsemyndighetene har besluttet at grensen for D-vitaminmangel  skal være på 50 nmol/L av 25-OH-vitamin D. Har man mindre enn dette, har man D-vitaminmangel.

Tidligere studier har vist at parathyreoidea-hormon (PTH) øker når vi har D-vitaminverdier under 50 nmol/L, og at ved blodverdier over 40-50 nmol/L unngår barn den alvorlige mangelsykdommen rakitt (engelsksyke).

PTHs viktigste effekt er å bryte ned skjelettet for å frigjøre kalsium. Helsemyndighetene mener altså at for voksne er D-vitaminmangel en tilstand der kroppen produserer mer PTH for å frigjøre kalsium fra skjelettet. Det er viktig når tarmen ikke tar opp nok kalsium til å opprettholde en normal kalsium-konsentrasjon i blodet. Helsemyndighetene mener altså  at Dvitamin bare har effekt på kalsiumopptak fra tarmen hos voksne. Hos barn baserer definisjonen seg på at D-vitamins eneste effekt er å forhindre en alvorlig mangelsykdom som gir barn deformerte og bløte ben.

Noen mener at det ikke er så farlig om vi har en lett D-vitaminmangel. 50 nmol/L er satt litt høyere enn det som er nødvendig for å forebygge engelsk syke i hele befolkningen. I debatter kan man møte argumentet om at mangelgrensen kunne blitt redusert til 40 nmol/L, uten at vi ville få problemer med engelsk syke. Det er kanskje korrekt, men det baserer seg på at D-vitamins eneste effekt i kroppen er å forebygge engelsk syke. At norske barn ikke får påvist engelsk syke, betyr ikke at det er uproblematisk å ha så lave D-vitaminverdier som spedbarn og under svangerskapet.

ii. 75-80 nmol/L

Skjeletthelse
Nye studier har vist at PTH er enda lavere ved D-vitaminverdier rundt 75-80 nmol/L. Dette betyr at skjelettet kan avkalkes saktere dersom man har verdier over 75 nmol/L, sammenlignet med lavere verdier. Helsemyndighetene mener imidlertid at det ikke finnes nok forskning til å si at det sikkert gir noen forskjell med tanke på utvikling av benskjørhet. Derfor har den gamle mangelgrensen på 50 nmol/L blitt beholdt, selv om mange forskere mener mangelgrensen bør økes.

Reflekser

Det er godt dokumentert at eldre faller mindre og brekker færre ben hvis de har D-vitaminverdier på 75 nmol/L eller høyere. Hovedårsaken til dette er at Dvitamin er viktig for signaloverføring mellom muskler og nerver («reflekser»).

Dødelighet
Det har kommet flere nye oversiktsstudier som har vist at høye D-vitaminverdier kan redusere risikoen for en tidlig død. Dette gjelder både generell dødelighet, men også dødelighet av eksempelvis hjerte- og blodåresykdom og kreft. En oversiktsstudie fra tidligere i år viste at blodverdier over 75 nmol/L gir lavest reduksjon av risiko for å dø, mens en annen ny studie fant lavest risiko for å dø ved verdier over 90 nmol/L.

iii. 100-120 nmol/L

Det finnes mye forskning som tyder på at mennesker kan få ytterligere helsegevinster dersom vi har verdier på minimum 100-120 nmol/L. Dette kan anses som lave normale sommerverdier. Flere internasjonalt ledende forskere mener at nedre normalområde bør være i området 100-120 nmol/L.

Substratmangel
Dvitamin fra kostholdet og hudproduksjon omdannes til 25-OH-vitamin D i leveren. Ved å studere hastigheten på denne omdannelsen, så har det blitt funnet at Dvitamin omdannes raskt og nesten fullstendig til 25-OH-vitamin D så lenge 25-OH-vitamin D er under 100 nmol/L. Hvis 25-OH-vitamin D overstiger 100-120 nmol/L så omdanns en noe lavere andel av Dvitamin, og Dvitamin kan lagres i blant annet fettvev.

Siden molekyler som omdannes i kroppen kalles substrater, så sier vi på fagspråket at vi har en «substratmangel» ved verdier under 100 nmol/L av 25-OH-vitamin D. Dette er en teoretisk betraktning men er et veldig godt faglig argument for å ha 100 nmol/L som nedre anbefalte grense for D-vitaminstatus.

 


Kreftforebygging
Observasjonsstudier har vist at kreftrisikoen reduseres jo høyere D-vitaminstatus man har. Mange studier tyder på at serumverdiene bør over 100 nmol/L for å gi en sikker reduksjon i risikoen for å få kreft. Blant annet professor Cedric Garland som forsker på Dvitamin og kreft, mener vi bør ha minimum 100 nmol/L for å forebygge kreft. Jeg viser også til min tidligere bloggpost om Dvitamin og brystkreft.

Graviditet og spedbarn
For å få nok Dvitamin i morsmelken og hindre svangerskapskomplikasjoner så bør kvinner ha 100 nmol/L i D-vitaminverdi eller over. Professor Robert Heaney mener gravide bør ha minimum 120 nmol/L i D-vitaminverdier for å forebygge svangerskapskomplikasjoner. Svangerskapskomplikasjoner som sannsynligvis påvirkes av D-vitaminverdier inkluderer svangerskapsdiabetes, lav fødselsvekt og for tidlig fødsel. Det er sannsynlig at Dvitamin er viktig for utviklingen av hjernen til barnet, og at Dvitamin kan redusere risikoen for å få autoimmune sykdommer som multippel sklerose og diabetes type 1.

Økonomi
En studie fra 2009 anslo at dersom hele befolkningen har blodverdier på 100 nmol/L ville besparelsene for samfunnet av redusert forekomst av sykdommer være 187 milliarder euro årlig i Vest-Europa. Dette tilsvarer 1 400 milliarder kr årlig med en vekslingskurs på 7,5 kr per euro. Som lege er jeg selvsagt mest opptatt av forebygging av sykdom og kurasjon, men det økonomiske aspektet er også viktig – særlig for politikere.

Hva er normale og sunne sommerverdier av Dvitamin?

Professor Johan Moan har anbefalt at referanseområdet for vitamin D bør være mellom 100 og 250 nmol/L. Professor Robert Heaney har anbefalt 120-225 nmol/L. Den veldedige organisasjonen Vitamin D Council som har tilknyttet seg mange av verdens ledende forskere, mener at normalområdet bør være mellom 100 og 250 nmol/L. Disse anbefalingene er de som er mest i samsvar med min mening. De er basert på hva mennesker kan få dersom de får sollys på huden og ikke beskytter seg med klær og solkrem. Det er dokumentert at man må over tre ganger så høyt som de høyeste sommerverdiene for å bli skadet av D-vitaminforgiftning. Les mer om Dvitamin og giftighet i denne bloggposten.

<a href=»http://blogglisten.no/blogg/www.frisksomenfisk.no/»><img src=»//blogglisten.no/img/blogglisten.png» alt=»Blogglisten» /></a><img height=»0″ border=»0″ width=»0″ alt=»hits» src=»//hits.blogsoft.org/?eid=3448″ />