Behandler vi jodmangel med stoffskiftehormoner?

Jod er et viktig mineral for produksjon av stoffskiftehormoner i skjoldbruskkjertelen, for funksjonen til andre kjertler, for utviklingen av hjernen til spedbarn og fostre, og for immunforsvaret. Ny forskning har vist at lett jodmangel under svangerskapet reduserer intelligensen.

Jodinnholdet i kostholdet har dessverre falt kraftig de siste tiårene. Jod får vi i oss fra særlig melk, salt, tang og annen sjømat. I følge Tine har jodinnholdet i melk falt med 40 %. Norske helsemyndigheter har også anbefalt nordmenn å spise lite salt. Videre spiser  nordmenn lite fisk, og hvis man kjøper ferdige fiskeprodukter som fiskegrateng er bare en liten andel av innholdet fisk. I følge WHO får mer enn halvparten av europeere i seg mindre jod enn helsemyndighetene anbefaler.

Bilde av sjømat fra Barossa.Coop.

Helsemyndighetenes anbefalte inntak er basert på det som er nødvendig for å unngå mangelsykdommen struma i hele befolkningen. Struma er en sykdom der skjoldbruskkjertelen vokser, fordi kjertelen forsøker å kompensere på manglende produksjon av stoffskiftehormoner ved å vokse. Autoimmun sykdom kan også gi struma.

Bilde av vanlig skjoldbruskkjertel og en skjoldbruskkjertel med struma fra thyroid.com.au.

Bilde fra Ohio State University.

Norske leger er opplærte av helsemyndighetene til å tro at vi får nok vitaminer og mineraler via kostholdet. Kombinert med at jod måles ved døgnmåling av urin, som er tungvint for pasienten og leger, og ikke blodprøver, så tester de aller fleste fastleger ikke for jodmangel ved lavt stoffskifte. Derfor tror jeg at vi i mange tilfeller behandler jodmangel ved å gi stoffskiftehormoner.

Når man har levert døgnurinen til legesenteres, tas 10 mL ut og sendes til et laboratorium. Ved å regne ut mengden jod basert på jodkonsentrasjonen i de 10 mL som senges inn og multiplisere med total mengde urin, får man et anslag på hvor mye jod man skiller ut daglig. Man må skille ut mer enn 0,8 mikromol jod per døgn for å ikke ha jodmangel. 0,8 mikromol jod/døgn tilsvarer 100 mikrogram. Lave verdier (inntak av jod under anbefalt daglig inntak på 150 mikrogram) tilsvarer en jodutskillelse på 1,2 mikromol jod per døgn eller mindre. I følge oversiktsartikkelen om døgnmåling av urin fra Oslo Universitetssykehus, bør man få i seg 200-300 mikrogram jod/døgn. Dette er enda et eksempel på at helsemyndighetenes anbefalte inntak kan anses som et minimumsinntak for at hele befolkningen skal unngå mangelsykdommer.

Bilde av et spann for måling av døgnurin fra St. Olavs Hospital.

Det foreligger begrenset forskning som tyder på at høyere jodinntak kan være gunstig for andre sykdommer utover stoffskiftesykdom, deriblant brystsykdommer hos kvinner. Videre er jod viktig for utviklingen av hjernen under svangerskapet og i barndommen. Som nevnt tidligere har ny forskning vist at lett jodmangel under svangerskapet reduserer intelligensenMor-barn-undersøkelsen har vist at halvparten av gravide norske kvinner får i seg mindre enn anbefalt jodinntak i Norge (175 mikrogram). Studien fant at 42 % av gravide fikk i seg mindre enn 150 mikrogram jod, som kan gi dårligere regneferdigheter hos barnet. I følge en annen studie har hele 1/4 av gravide kvinner i Norge har klassisk jodmangel og får i seg under 100 mikrogram daglig. Bare 20 % av gravide i Norge får i seg 250 mikrogram, som er anbefalt av WHO.

En stor del av gravide kvinner er med andre ord i fare for å få barn med redusert intelligens, på grunn av for lite jod i svangerskapet. Helt nylig så har Nasjonalt Råd for ernæring anbefalt at alt salt tilsettes jod. Om det er nok for å hindre jodmangel er tvilsomt, særlig siden norske helsemyndigheter også anbefaler befolkningen å redusere saltinntaket. Man må spise 30 gram vanlig salt som har 500 mikrogram jod per 100 gram, daglig for å få i seg det anbefalte daglige inntaket på 150 mikrogram. Salt er derfor ingen god kilde til å få i seg nok jod.

Bilde fra researchgate.net.

Enkelte leger mener at jod også påvirker mange andre sykdommer, som dr. Brownstein. Du kan lese hans bok og se denne presentasjonen dr. Brownstein holdt for «American Nutrition Association».

Sammenligner man jodmålinger tatt i USA fra 1970-tallet og 1990-tallet, finner man at jodinntaket har blitt halvert. Undersøkelser av gravide har vist at cirka halvparten har lavere jodverdier enn anbefalt av myndighetene. En undersøkelse av britiske 14 og 15 år gamle jenter, fant at nesten 7 av 10 har jodmangel i varierende alvorlighetsgrad. I Europa som helhet anslås det at 6 av 10 skolebarn og litt over halvparten av den voksne befolkningen, får i seg mindre jod enn anbefalt.

Helsemyndighetene anbefaler 150 mikrogram daglig til voksne personer, mens gravide anbefales 225 og ammende anbefales 290 mikrogram. I Japan spiser man i enkelte geografiske områder mer enn 10 000 mikrogram daglig på grunn av mye sjømat i kostholdet. Likevel er forgiftningssymptomer ikke en særlig aktuell problemstilling. Gjennomsnittlig får japanere i seg 1000-3000 mikrogram daglig. Amerikanske «Institute of Medicine» har satt øvre tolerable inntak til 1100 mikrogram. I Norge frarådes man å få i seg over 600 mikrogram jod daglig.

Den amerikanske legen dr. Brownstein bruker flere 10 000 mikrogram daglig på sine pasienter, basert på testdosering som viser hvor mye man skiller ut av kroppen. Brownstein mener at det økte innholdet av brom, fluor og andre ioner som kan forstyrre jods funksjon i kroppen, gjør at høyere doser jod enn tidligere er nødvendig. Til sammenligning tilsier den norske kosttilskuddsforskriften at det kun er tillatt med opptil 225 mikrogram i norske kosttilskudd. Jeg bruker relativt lave doser ved påvist jodmangel, men jeg synes dette er verdt å nevne for å illustrere at jod ikke er særlig giftig. Mange nordmenn er redde for å få i seg for mye jod, men man burde heller være redd for det motsatte.

Tror du at du får i deg nok jod via kostholdet?

OBS! Dersom man har antistoffer mot skjoldbruskkjertelen, bør man være forsiktig med jodtilskudd.

En kommentar til «Behandler vi jodmangel med stoffskiftehormoner?»

  1. Det er tankevækkende og bekymrende læsning. Tænker på min egen situation med mit lave stofskifte som man ikke kender forklaringen på, og hvad det kan have af betydning dengang jeg var gravid. I Danmark er det nærmest umuligt at få målt jodniveauet. Men sandsynligheden for at vi/jeg mangler jod er temmelig stor. Så det skal jeg have indført i familiens kost.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *