D-vitamin og brystkreft: Hvor mye forskning trenger vi?

I en vitenskapelig artikkel fra 2012 skriver flere kreftforskere at det allerede finnes nok vitenskapelig bevis til å si at en lav D-vitaminstatus øker risikoen for brystkreft. De skriver at helsemyndighetene snarest mulig bør innføre anbefalinger om D-vitamintilskudd og blodprøvetesting i befolkningen. Helsemyndighetene mener på sin side at det ikke er nok bevis til å si at det er en sikker sammenheng, og avventer slike anbefalinger til det har kommet mer forskning. Hva er årsaken til denne uenigheten?

Det finnes mye forskning på hvordan Dvitamin påvirker kreftceller i laboratoriestudier og forsøksdyr. Videre har vi mange observasjonsstudier som har undersøkt D-vitaminverdier og risiko for brystkreftutvikling. De to nyeste samlestudiene fant at for hver 25 nmol/L som D-vitaminnivået øker, så reduseres den relative risikoen for å få brystkreft med cirka 10 % og 3,2 %. Den ene av disse studiene fant videre at den risikoen for å få brystkreft er halvert hvis man har 110 nmol/L eller høyere, sammenlignet med hvis man har 25 nmol/L eller lavere. 110 nmol/L er en normal eller litt lav «sommerverdi» dersom man tilbringer tid i solen.  Enkelte kreftforskere mener at alle bør ha verdier på minimum 100 nmol/L for å forebygge kreft.

For å si at det er en sikker sammenheng, mener imidlertid helsemyndighetene og Kreftforeningen at vi trenger store studier hvor noen forsøkspersoner får Dvitamin og andre får ikke-aktiv behandling. Hvem som får hvilken behandling, avgjøres tilfeldig. Slike studier kalles randomiserte kontrollerte forsøk, og brukes for å teste effekten av legemidler. Studiene er viktige for å undersøke om en eventuell effekt ved aktiv behandling er reell, eller om en positiv effekt skyldes livsstilsårsaker eller tilfeldigheter. Ulempen ved slike studier er at de er dyre, tar lang tid å utføre, og at det kan gjøres feil i pasientutvalget eller i doseringen av eksempelvis Dvitamin, som antyder at Dvitamin ikke har effekt selv om annen forskning tyder på en sterk sammenheng.

Det finnes enkelte randomiserte kontrollerte studier som har vist effekt av Dvitamin på kreft, men de er stort sett små studier med få forsøkspersoner. En av disse undersøkte Dvitamin og kalsium sammen, og fant hele 60 % reduksjon av kreftrisikoen hos pasientene som fikk Dvitamin og kalsium. Dette er veldig imponerende, men studien er relativt liten med bare 1179 forsøkspersoner.

Når vi ikke har slike store randomiserte kontrollerte studier, hva baserer forskerne seg på da?

Legen og epidemiologen Sir Austin Bradford Hill mener at følgende er viktige punkter for at man kan si at det er en årsakssammenheng mellom utvikling av sykdom og en mistenkt årsak:
1. Den mistenkte årsaken må finne sted før sykdommen kommer.
2. Det bør være en betydelig effekt av årsaken på sykdommen.
3. Det bør være et dose-respons-forhold: Jo større eksponering for den mistenkte årsaken, jo større økning i risiko for å få sykdommen.
4. Forskningen bør i stor grad være entydig, altså at de fleste studier finner en sammenheng mellom den mistenkte årsaken og sykdommen.
5. Den mistenkte årsaken bør ha en biologisk sannsynlig påvirkning på sykdomsutviklingen
6. Andre alternative hypoteser må vurderes og utelukkes før man konkluderer med at det er en årsakssammenheng.

For Dvitamin er mange av disse kravene oppfylt, og flere kreftforskere mener at vi har gode nok bevis til å si at normale sommerverdier av Dvitamin hele året kan forebygge brystkreft.

Hva er helsemyndighetenes anbefalte inntak for Dvitamin basert på?

Vitaminer har typisk blitt oppdaget fordi mennesker utvikler alvorlig sykdom når vi har svært lavt inntak, og det er disse klassiske mangelsykdommene som helsemyndighetenes anbefalte inntak er basert på. Når det gjelder Dvitamin så er den klassiske mangelsykdommen rakitt (engelsk syke), hvor barn får et bløtt og deformert skjelett. Noe som er litt paradoksalt, er at vi ikke har store randomiserte studier som viser at mennesker får rakitt av D-vitaminmangel i barndommen eller i fosterlivet.

Fem barn med D-vitaminmangelsykdommen rakitt. Bilde: nlm.nih.gov
Helsemyndighetenes anbefalte inntak er litt høyere enn det som er nødvendig for at hele befolkningen skal unngå rakitt. De anbefaler at mennesker får i seg 10 mikrogram (400 IE) Dvitamin daglig. Gjennomsnittlig får vi i oss 6-7 mikrogram fra kostholdet. Til sammenligning kan vi optimalt produsere 625 mikrogram daglig (25 000 IE) dersom vi er mye i solen.
Alt i 1990 kom hypotesen om at vitamin D kan redusere risikoen for brystkreft. Det tok 22 år før vi fikk en vitenskapelig artikkel som argumenterte for at vi har nok bevis til å si at det er en sikker sammenheng. Det er imidlertid fortsatt lenge igjen før helsemyndighetene mener vi har nok bevis til å si det sikkert.
Synes du det er mest fornuftig å være føre var og opprettholde sommerverdier av Dvitamin hele året, eller bør man vente med det til helsemyndighetene mener man har nok forskning til å si det er en sikker sammenheng?

2 kommentarer til «D-vitamin og brystkreft: Hvor mye forskning trenger vi?»

  1. Jeg synes det er bedre å være føre var.
    Det har lenge vært en diskusjon her i landet om D vit, særlig når det gjelder tilskuddsdosering.
    I Norge anbefales det mye mindre doser enn jeg er vant med fra England. Jeg tar 4000iu daglig og etter det jeg har lest, skal fortsetter med det.
    Hvordan er det med kroppens D vit opptak om sommeren, når det anbefales høyfaktor sol kremer?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *