Måned: august 2018

Magnesium og migrene

Bør alle som lider av migrene ta magnesiumtilskudd? Det er konklusjonen i en oversiktsartikkel fra 2012, som for øvrig ble kritisert av to forskere i et tilsvar. På hvilken måte kan magnesium potensielt påvirke migreneanfall hos pasienter med for lite magnesium?

 

Vi vet ikke nøyaktig årsaken til at noen får migrene. Selv om vi ikke vet årsaken i detalj, antar forskere at det skyldes genetisk variasjon som gir overaktivering i hjernen. Magnesium er vist å kunne påvirke slik overaktivering på flere måter. Forskerne som skrev oversiktsartikkelen mener at det er sannsynlig at genvariantene personer med migrene har, kan være relatert til magnesiumhåndteringen i kroppen, slik at personer med migrene kanskje skiller ut magnesium raskere enn andre. Det er funnet at hjernen og cerebrospinalvæsken (væske i hjernen) hos pasienter med migrene, har mindre magnesium enn vanlig.

Magnesiummangel har blitt sett i sammenheng med flere hjernesignalforstyrrelser som sannsynligvis finner sted under migreneanfall. Et av disse kalles kortikalt spredende depresjon (CSD), som er en bølge med unormalt stor aktivering av hjerneaktivitet og kan forklare aura som noen får før hodepinen kommer under migreneanfallet. Sannsynligvis skyldes dette at magnesium påvirker signalering i hjernen, blant annet ved å påvirke signalering mellom hjerneceller via såkalte NMDA-mottakermolekyler.

Bilde: Wikipedia

Substans P er et signalstoff i hjernen som medvirker til hodepine, og som slippes løs når man har magnesiummangel. Et annet signalstoff som er øket under migreneanfall, kalles CGRP. Magnesium er vist å redusere CGRP. Nitrogenmonoksid (NO) er et tredje viktig signalstoff som er forøket og medvirker i migreneanfall. Også nitrogenmonoksid reduseres av magnesium.

Et fjerde signalstoff heter serotonin, som kan gi kvalme og oppkast. Serotonin gir i tillegg innsnevring av blodårer. Noen forskere lurer på om innsnevring av blodårer medvirker til symptomene under migreneanfall. Lave verdier av magnesium er vist å øke risikoen for at serotonin-molekyler slippes ut fra sine lagre. Videre har lave magnesiumverdier blitt sett i sammenheng med høyere serotonin-aktivitet. Behandling med magnesium er vist å redusere serotonin-aktiviteten i etterkant.

Siden magnesium påvirker så mange av de underliggende årsakene til migreneanfall, mener forskerne som skrev oversiktsartikkelen at migrene kan anses som en magnesiummangel-sykdom. De mener derfor at alle migrenepasienter bør ta magnesiumtilskudd, til tross for at det ikke er gjort store studier på migrene. Til å begynne med anbefaler de å ta 400 mg daglig fordelt på to doser, men man kan godt doble dette dersom 400 mg ikke er tilstrekkelig.

Flere små studier er gjort på magnesium, og blir gått gjennom i denne artikkelen. De som ikke har funnet effekt, har ofte brukt magnesiumtilskudd som tas dårlig opp i tarmen og dermed gitt løs avføring eller diaré som bivirkning. Studiene som har undersøkt magnesiuminnhold i blodet og funnet hvilke pasienter som har lave magnesiumverdier, har også vist bedre resultater. Dette er helt naturlig, fordi når man vet hvilke personer som har magnesiummangel, ser man at de som har lave verdier har bedre effekt av magnesiumtilskudd enn de som ikke har så lave verdier.

Innholdet av magnesium i kostholdet har gått fra 500 mg daglig for cirka 100 år siden, til å være rundt eller litt under 200 mg daglig i dag. Disse tallene er tatt fra forskning på amerikanere. Dessverre har jeg ikke lignende tall fra Norge, men jeg antar at situasjonen er lignende.

 

Det er stor forskjell på hvor godt magnesiumforbindelser tas opp i tarmen. Magnesiumoksid, magnesiumhydroksid og magnesiumsulfat er tre magnesiumforbindelser som tas dårlig opp i tarmen. Dersom man velger å ta magnesiumtilskudd, bør man unngå tilskudd med disse magnesiumforbindelsene.

Gode former for magnesiumtilskudd inkluderer magnesiumsitrat, magnesiumlaktat, magnesiumglysinat, magnesiummalat, magnesiumlysinat, magnesiumaspartat og magnesium L-Threonate. Denne listen er ikke fullstendig.

Den vanlige blodprøven for å måle magnesium er en serumblodprøve. Serum er væsken som er i blodet når blodcellene er fjernet. Magnesiuminnholdet i serum er ganske så stabilt. Bare ved betydelig mangel får man lave magnesiumverdier i serum. Under 1 % av magnesiuminnholdet i kroppen finnes i serum, og magnesiumverdiene i serum er regulert ganske strengt. Det går an å måle magnesium i helblod og inne i cellene, som er mer følsomme for å måle magnesiumverdien i kroppen. Magnesiumutskillelsen kan også måles ved å måle utskillelsen i urinen gjennom et døgn.

Det finnes flere tiltak man kan gjøre for å gjøre noe med mulige årsaker til migrene. Den kjente amerikanske legen Mark Hyman har skrevet en interessant bloggartikkel om magnesium og andre tiltak. Universitetet i Maryland har også skrevet en fin artikkel om dette. En tredje artikkel som kan være verdt å lese, er skrevet av kosttilskuddsprodusenten «Life Extension Foundation».

Hvor høy D-vitaminstatus bør mennesker minimum ha for å forebygge sykdom?

Det finnes grovt sett tre anbefalinger for hva den nedre grensen for anbefalt D-vitaminstatus bør være:

 

i. 50 nmol/L

ii. 75-80 nmol/L

iii. 100-120 nmol/L

i. 50 nmol/L

Helsemyndighetene har besluttet at grensen for D-vitaminmangel  skal være på 50 nmol/L av 25-OH-vitamin D. Har man mindre enn dette, har man D-vitaminmangel.

Tidligere studier har vist at parathyreoidea-hormon (PTH) øker når vi har D-vitaminverdier under 50 nmol/L, og at ved blodverdier over 40-50 nmol/L unngår barn den alvorlige mangelsykdommen rakitt (engelsksyke).

PTHs viktigste effekt er å bryte ned skjelettet for å frigjøre kalsium. Helsemyndighetene mener altså at for voksne er D-vitaminmangel en tilstand der kroppen produserer mer PTH for å frigjøre kalsium fra skjelettet. Det er viktig når tarmen ikke tar opp nok kalsium til å opprettholde en normal kalsium-konsentrasjon i blodet. Helsemyndighetene mener altså  at D–vitamin bare har effekt på kalsiumopptak fra tarmen hos voksne. Hos barn baserer definisjonen seg på at D-vitamins eneste effekt er å forhindre en alvorlig mangelsykdom som gir barn deformerte og bløte ben.

Noen mener at det ikke er så farlig om vi har en lett D-vitaminmangel. 50 nmol/L er satt litt høyere enn det som er nødvendig for å forebygge engelsk syke i hele befolkningen. I debatter kan man møte argumentet om at mangelgrensen kunne blitt redusert til 40 nmol/L, uten at vi ville få problemer med engelsk syke. Det er kanskje korrekt, men det baserer seg på at D-vitamins eneste effekt i kroppen er å forebygge engelsk syke. At norske barn ikke får påvist engelsk syke, betyr ikke at det er uproblematisk å ha så lave D-vitaminverdier som spedbarn og under svangerskapet.

ii. 75-80 nmol/L

Skjeletthelse
Nye studier har vist at PTH er enda lavere ved D-vitaminverdier rundt 75-80 nmol/L. Dette betyr at skjelettet kan avkalkes saktere dersom man har verdier over 75 nmol/L, sammenlignet med lavere verdier. Helsemyndighetene mener imidlertid at det ikke finnes nok forskning til å si at det sikkert gir noen forskjell med tanke på utvikling av benskjørhet. Derfor har den gamle mangelgrensen på 50 nmol/L blitt beholdt, selv om mange forskere mener mangelgrensen bør økes.

Reflekser

Det er godt dokumentert at eldre faller mindre og brekker færre ben hvis de har D-vitaminverdier på 75 nmol/L eller høyere. Hovedårsaken til dette er at D–vitamin er viktig for signaloverføring mellom muskler og nerver («reflekser»).

Dødelighet
Det har kommet flere nye oversiktsstudier som har vist at høye D-vitaminverdier kan redusere risikoen for en tidlig død. Dette gjelder både generell dødelighet, men også dødelighet av eksempelvis hjerte- og blodåresykdom og kreft. En oversiktsstudie fra tidligere i år viste at blodverdier over 75 nmol/L gir lavest reduksjon av risiko for å dø, mens en annen ny studie fant lavest risiko for å dø ved verdier over 90 nmol/L.

iii. 100-120 nmol/L

Det finnes mye forskning som tyder på at mennesker kan få ytterligere helsegevinster dersom vi har verdier på minimum 100-120 nmol/L. Dette kan anses som lave normale sommerverdier. Flere internasjonalt ledende forskere mener at nedre normalområde bør være i området 100-120 nmol/L.

Substratmangel
D–vitamin fra kostholdet og hudproduksjon omdannes til 25-OH-vitamin D i leveren. Ved å studere hastigheten på denne omdannelsen, så har det blitt funnet at D–vitamin omdannes raskt og nesten fullstendig til 25-OH-vitamin D så lenge 25-OH-vitamin D er under 100 nmol/L. Hvis 25-OH-vitamin D overstiger 100-120 nmol/L så omdanns en noe lavere andel av D–vitamin, og D–vitamin kan lagres i blant annet fettvev.

Siden molekyler som omdannes i kroppen kalles substrater, så sier vi på fagspråket at vi har en «substratmangel» ved verdier under 100 nmol/L av 25-OH-vitamin D. Dette er en teoretisk betraktning men er et veldig godt faglig argument for å ha 100 nmol/L som nedre anbefalte grense for D-vitaminstatus.

 


Kreftforebygging
Observasjonsstudier har vist at kreftrisikoen reduseres jo høyere D-vitaminstatus man har. Mange studier tyder på at serumverdiene bør over 100 nmol/L for å gi en sikker reduksjon i risikoen for å få kreft. Blant annet professor Cedric Garland som forsker på D–vitamin og kreft, mener vi bør ha minimum 100 nmol/L for å forebygge kreft. Jeg viser også til min tidligere bloggpost om D–vitamin og brystkreft.

Graviditet og spedbarn
For å få nok D–vitamin i morsmelken og hindre svangerskapskomplikasjoner så bør kvinner ha 100 nmol/L i D-vitaminverdi eller over. Professor Robert Heaney mener gravide bør ha minimum 120 nmol/L i D-vitaminverdier for å forebygge svangerskapskomplikasjoner. Svangerskapskomplikasjoner som sannsynligvis påvirkes av D-vitaminverdier inkluderer svangerskapsdiabetes, lav fødselsvekt og for tidlig fødsel. Det er sannsynlig at D–vitamin er viktig for utviklingen av hjernen til barnet, og at D–vitamin kan redusere risikoen for å få autoimmune sykdommer som multippel sklerose og diabetes type 1.

Økonomi
En studie fra 2009 anslo at dersom hele befolkningen har blodverdier på 100 nmol/L ville besparelsene for samfunnet av redusert forekomst av sykdommer være 187 milliarder euro årlig i Vest-Europa. Dette tilsvarer 1 400 milliarder kr årlig med en vekslingskurs på 7,5 kr per euro. Som lege er jeg selvsagt mest opptatt av forebygging av sykdom og kurasjon, men det økonomiske aspektet er også viktig – særlig for politikere.

Hva er normale og sunne sommerverdier av D–vitamin?

Professor Johan Moan har anbefalt at referanseområdet for vitamin D bør være mellom 100 og 250 nmol/L. Professor Robert Heaney har anbefalt 120-225 nmol/L. Den veldedige organisasjonen Vitamin D Council som har tilknyttet seg mange av verdens ledende forskere, mener at normalområdet bør være mellom 100 og 250 nmol/L. Disse anbefalingene er de som er mest i samsvar med min mening. De er basert på hva mennesker kan få dersom de får sollys på huden og ikke beskytter seg med klær og solkrem.