Behandler vi jodmangel med stoffskiftehormoner?

Jod er et viktig mineral for produksjon av stoffskiftehormoner i skjoldbruskkjertelen, for funksjonen til andre kjertler, for utviklingen av hjernen til spedbarn og fostre, og for immunforsvaret. Ny forskning har vist at lett jodmangel under svangerskapet reduserer intelligensen.

Jodinnholdet i kostholdet har dessverre falt kraftig de siste tiårene. Jod får vi i oss fra særlig melk, salt, tang og annen sjømat. I følge Tine har jodinnholdet i melk falt med 40 %. Norske helsemyndigheter har også anbefalt nordmenn å spise lite salt. Videre spiser  nordmenn lite fisk, og hvis man kjøper ferdige fiskeprodukter som fiskegrateng er bare en liten andel av innholdet fisk. I følge WHO får mer enn halvparten av europeere i seg mindre jod enn helsemyndighetene anbefaler.

Bilde av sjømat fra Barossa.Coop.

Helsemyndighetenes anbefalte inntak er basert på det som er nødvendig for å unngå mangelsykdommen struma i hele befolkningen. Struma er en sykdom der skjoldbruskkjertelen vokser, fordi kjertelen forsøker å kompensere på manglende produksjon av stoffskiftehormoner ved å vokse. Autoimmun sykdom kan også gi struma.

Bilde av vanlig skjoldbruskkjertel og en skjoldbruskkjertel med struma fra thyroid.com.au.

Bilde fra Ohio State University.

Norske leger er opplærte av helsemyndighetene til å tro at vi får nok vitaminer og mineraler via kostholdet. Kombinert med at jod måles ved døgnmåling av urin, som er tungvint for pasienten og leger, og ikke blodprøver, så tester de aller fleste fastleger ikke for jodmangel ved lavt stoffskifte. Derfor tror jeg at vi i mange tilfeller behandler jodmangel ved å gi stoffskiftehormoner.

Når man har levert døgnurinen til legesenteres, tas 10 mL ut og sendes til et laboratorium. Ved å regne ut mengden jod basert på jodkonsentrasjonen i de 10 mL som senges inn og multiplisere med total mengde urin, får man et anslag på hvor mye jod man skiller ut daglig. Man må skille ut mer enn 0,8 mikromol jod per døgn for å ikke ha jodmangel. 0,8 mikromol jod/døgn tilsvarer 100 mikrogram. Lave verdier (inntak av jod under anbefalt daglig inntak på 150 mikrogram) tilsvarer en jodutskillelse på 1,2 mikromol jod per døgn eller mindre. I følge oversiktsartikkelen om døgnmåling av urin fra Oslo Universitetssykehus, bør man få i seg 200-300 mikrogram jod/døgn. Dette er enda et eksempel på at helsemyndighetenes anbefalte inntak kan anses som et minimumsinntak for at hele befolkningen skal unngå mangelsykdommer.

Bilde av et spann for måling av døgnurin fra St. Olavs Hospital.

Det foreligger begrenset forskning som tyder på at høyere jodinntak kan være gunstig for andre sykdommer utover stoffskiftesykdom, deriblant brystsykdommer hos kvinner. Videre er jod viktig for utviklingen av hjernen under svangerskapet og i barndommen. Som nevnt tidligere har ny forskning vist at lett jodmangel under svangerskapet reduserer intelligensenMor-barn-undersøkelsen har vist at halvparten av gravide norske kvinner får i seg mindre enn anbefalt jodinntak i Norge (175 mikrogram). Studien fant at 42 % av gravide fikk i seg mindre enn 150 mikrogram jod, som kan gi dårligere regneferdigheter hos barnet. I følge en annen studie har hele 1/4 av gravide kvinner i Norge har klassisk jodmangel og får i seg under 100 mikrogram daglig. Bare 20 % av gravide i Norge får i seg 250 mikrogram, som er anbefalt av WHO.

En stor del av gravide kvinner er med andre ord i fare for å få barn med redusert intelligens, på grunn av for lite jod i svangerskapet. Helt nylig så har Nasjonalt Råd for ernæring anbefalt at alt salt tilsettes jod. Om det er nok for å hindre jodmangel er tvilsomt, særlig siden norske helsemyndigheter også anbefaler befolkningen å redusere saltinntaket. Man må spise 30 gram vanlig salt som har 500 mikrogram jod per 100 gram, daglig for å få i seg det anbefalte daglige inntaket på 150 mikrogram. Salt er derfor ingen god kilde til å få i seg nok jod.

Bilde fra researchgate.net.

Enkelte leger mener at jod også påvirker mange andre sykdommer, som dr. Brownstein. Du kan lese hans bok og se denne presentasjonen dr. Brownstein holdt for «American Nutrition Association».

Sammenligner man jodmålinger tatt i USA fra 1970-tallet og 1990-tallet, finner man at jodinntaket har blitt halvert. Undersøkelser av gravide har vist at cirka halvparten har lavere jodverdier enn anbefalt av myndighetene. En undersøkelse av britiske 14 og 15 år gamle jenter, fant at nesten 7 av 10 har jodmangel i varierende alvorlighetsgrad. I Europa som helhet anslås det at 6 av 10 skolebarn og litt over halvparten av den voksne befolkningen, får i seg mindre jod enn anbefalt.

Helsemyndighetene anbefaler 150 mikrogram daglig til voksne personer, mens gravide anbefales 225 og ammende anbefales 290 mikrogram. I Japan spiser man i enkelte geografiske områder mer enn 10 000 mikrogram daglig på grunn av mye sjømat i kostholdet. Likevel er forgiftningssymptomer ikke en særlig aktuell problemstilling. Gjennomsnittlig får japanere i seg 1000-3000 mikrogram daglig. Amerikanske «Institute of Medicine» har satt øvre tolerable inntak til 1100 mikrogram. I Norge frarådes man å få i seg over 600 mikrogram jod daglig.

Den amerikanske legen dr. Brownstein bruker flere 10 000 mikrogram daglig på sine pasienter, basert på testdosering som viser hvor mye man skiller ut av kroppen. Brownstein mener at det økte innholdet av brom, fluor og andre ioner som kan forstyrre jods funksjon i kroppen, gjør at høyere doser jod enn tidligere er nødvendig. Til sammenligning tilsier den norske kosttilskuddsforskriften at det kun er tillatt med opptil 225 mikrogram i norske kosttilskudd. Jeg bruker relativt lave doser ved påvist jodmangel, men jeg synes dette er verdt å nevne for å illustrere at jod ikke er særlig giftig. Mange nordmenn er redde for å få i seg for mye jod, men man burde heller være redd for det motsatte.

Tror du at du får i deg nok jod via kostholdet?

OBS! Dersom man har antistoffer mot skjoldbruskkjertelen, bør man være forsiktig med jodtilskudd.

Vitamin B2 og migrene

Migrene er en kronisk anfallsvis hodepine-sykdom som mange plages av. Tidligere har jeg omtalt hvordan magnesium kan påvirke migrene. I denne artikkelen omtaler jeg hvordan vitamin B2 (riboflavin) sannsynligvis kan forebygge migreneanfall, og hva som finnes av forskning.

Migreneanfall skyldes sannsynligvis anfallsvis overstimulering av hjernen. Som jeg har omtalt tidligere, så er hjernen til migrenepasienter lettere å stimulere. Årsaken til det er sannsynligvis at de har andre genvarianter enn personer som ikke har migrene. Dette er ganske godt dokumentert vitenskapelig, selv om vi trenger mer forskning for å si sikkert hva som utløser migreneanfall.

Mye tyder på at mitokondriene spiller en viktig rolle for utviklingen av migreneanfall. Mitokondriene er celle-organer (organeller) som er viktige for produksjonen av energi fra energirike næringsstoffer som proteiner, karbohydrater og fett.

Bilde av en celle med mitokondrier og andre organeller, laget av Universitetet i Waikato

Vitamin B2 (riboflavin) er veldig viktig for normal energiproduksjon i mitokondriene. Årsaken til dette, er at vitamin B2 er et forstadium til to viktige koenzymer i kroppen, som heter flavin mononukleotid (FMN) og flavin adenosin dinukleotid (FAD). FMN og FAD er helt nødvendige for normal energiproduksjon i mitokondriene, ved at de transporterer elektroner i veggen til mitokondriene, i de såkalte kompleks I og II. Se bilde.

 

Illustrasjon av energidannelse i mitokondriene. Fra Wikipedia

Det er vist at vitamin B2-tilskudd gir bedre og mer normal energiproduksjon hos personer med migrene. Første gang man gjorde en studie på vitamin B2 på migrenepasienter, var alt i 1946. Dessverre er det gjort bare et lite antall studier på vitamin B2 og migrenepasienter, slik at man ikke har fått vitamin B2 inn i de statlige retningslinjene for behandling av pasienter med migrene.

De fleste studier på migrenepasienter har brukt 400 mg vitamin B2. En studie fra 1994 som brukte 400 mg daglig, fant cirka 2/3 reduksjon av migreneplager hos de pasientene som fikk vitamin B2, sammenlignet med de som fikk ikke-virksomt stoff. En annen studie fra 2004 som også brukte 400 mg daglig, fant nærmest helt identiske resultater – såvidt under 2/3 reduksjon av migreneanfall, og betydelig redusert behov for migrenemedisiner. I 2009 ble en annen studie publisert som også fant effekt av 400 mg vitamin B2. Denne studien undersøkte også sammenhengen mellom arvestoffet i mitokondriene, og fant at en spesiell type mitokondrie-arvestoff forutsa om migrenepasientene hadde effekt av vitamin B2. En helt ny studie som publiseres i desember 2015 testet magnesium, vitamin B2 og koenzym Q10, fant også god effekt.

Det er praktisk talt ingen bivirkninger av vitamin B2. En vanlig og ufarlig bivirkning er at urinen blir gulere, fordi vitamin B2 er gult. Vitamin B2 er vannløselig, og skilles ut i urinen. Dette er forklaringen til gulfargingen av urin.

The American Academy of Neurology Guidelines fant at vitamin B2 (riboflavin) sannsynligvis er effektiv for å forebygge migreneanfall. The Canadian Headache Society anbefaler at vitamin B2 skal anbefales pasienter med migrene, da de kliniske resultatene så langt er veldig lovende, og da det er en veldig lav bivirkningsprofil av vitaminet.

Etter min mening kan man argumentere for at migrenepasienter har genvarianter som gir dem høyere behov for vitamin B2, for at deres energiproduksjon skal fungere normalt – og ikke gi dem migreneanfall. Det er ikke mulig å få så mye vitamin B2 som de trenger fra kostholdet.

I Canada, USA og Storbritannia klassifiseres vitaminer som mat og næringstoffer. Derfor selges 400 mg av vitamin B2 som kosttilskudd fritt i helsekostbutikker og andre dagligvarebutikker. Det samme gjelder Sverige, som ikke har noen maksgrenser for hvor mye kosttilskudd kan inneholde.

Her i Norge har Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for Mattrygghet besluttet at inntil 2017 kunne kosttilskudd med vitamin B2 maksimalt kan inneholde 2,8 mg. Det betyr at man måtte ta minimum 143 tabletter daglig for å oppnå denne dosen. Her er et bilde av en person som holder en halv dagsdose av dette, med norske kosttilskudd som inneholder 2,25 mg:

Kan magnesiumtilskudd bedre søvnforstyrrelser?

Mange opplever å sove bedre hvis de tar magnesiumtilskudd før de legger seg. Søvnforstyrrelser er ett av flere mulige symptomer ved magnesiummangel, selv om søvnforstyrrelser selvsagt kan ha andre årsaker enn magnesiummangel.

Hva er årsaken til at magnesium kan gi bedre søvn?

Bilde fra Wikipedia

Magnesium er helt nødvendig for normal funksjon av signalstoffer i hjernen. De viktigste signalstoffene i hjernen er det avslappende GABA og det aktiverende glutamat. GABA er et signalstoff i hjernen som beroliger hjernen og hjelper den til å koble av. Glutamat virker inn på flere mottakermolekyler, hvorav den viktigste variantenNMDA inaktiveres av magnesium. Ved for høy aktivitet i hjernen som kan skje ved for lite magnesium, kan vi ha for mye hjerne- / tankeaktivitet som gjør det vanskelig å sovne inn.

Illustrasjon av hvordan signalstoffer (nevrotransmittere) sendes mellom nerveceller for å overbringe informasjon

Det er mange andre signalstoffer som påvirker hvor aktiv hjernen er, slik som noradrenalin, serotonin og histamin. Imidlertid er GABA og glutamat det henholdsvis viktigste beroligende signalstoffet og aktiverende signalstoffet hjernen har. Samlet sett er GABA og glutamat ansvarlige for mer enn 80 % av signalene i hjernen.

Faktisk er både angst og søvnforstyrrelser symptomer ved magnesiummangel. Det er selvsagt mange andre mulige årsaker til angst og søvnforstyrrelser enn magnesiummangel.

Illustrasjon fra hikingartist.com

Hvis man vil undersøke om man har mangesiummangel via blodprøver, så må man være klar over at standardprøvene i allmennpraksis ikke gir et godt mål på magnesiumnivået i kroppen. Dersom man vil ha gode prøver, må man ta blodprøver som man må betale for selv og / eller ta døgnmåling av utskillelsen av magnesium i urinen. Les mer om det i denne artikkelen som jeg har skrevet tidligere.

Nesten halvparten av eldre pasienter har problemer med søvnforstyrrelser. En studie fra 2012 der halvparten av forsøkspersonene fikk 500 mg magnesium og den andre halvparten fikk ikke-virksomt stoff, fant at eldre mennesker har god effekt av magnesiumtilskudd. De sovner lettere inn, sover lengre om morgenen og har bedre søvnkvalitet. En annen interessant studie på dette fra 2000, undersøkte magnesiuminnholdet i hjernen til forsøksdyr og fant god effekt av magnesium på søvn i en dyrestudie.

Som jeg har omtalt tidligere, har inntaket av magnesium fra kostholdet falt fra rundt 500 mg daglig for 100 år siden, til rundt 200 mg daglig i dag. Man bør også holde seg unna kosttilskudd med magnesiumoksid og magnesiumhydroksid, fordi de tas dårlig opp i tarmen. Jeg har skrevet om forskjellige typer magnesiumtilskudd i en tidligere artikkel om magnesium.

Har du hatt god effekt av å ta magnesiumtilskudd mot søvnforstyrrelser?

Magnesium og migrene

Bør alle som lider av migrene ta magnesiumtilskudd? Det er konklusjonen i en oversiktsartikkel fra 2012.  Forskning har vist at man kan redusere hyppigheten av migrene-anfall og få mindre plagsomme anfall ved å korrigere magnesiummangel.

 

Vi vet ikke nøyaktig årsaken til at noen får migrene. Selv om vi ikke vet årsaken i detalj, antar forskere at det skyldes genetisk variasjon som gir overaktivering i hjernen. Magnesium er vist å påvirke slik overaktivering på flere måter. Forskerne som skrev oversiktsartikkelen mener at det er sannsynlig at genvariantene personer med migrene har, kan være relatert til magnesiumhåndteringen i kroppen, slik at personer med migrene kanskje skiller ut magnesium raskere enn andre. Det er funnet at hjernen og cerebrospinalvæsken (væske i hjernen) hos pasienter med migrene, har mindre magnesium enn vanlig.

Magnesiummangel har blitt sett i sammenheng med flere hjernesignalforstyrrelser som sannsynligvis finner sted under migreneanfall. Et av disse kalles kortikalt spredende depresjon (CSD), som er en bølge med unormalt stor aktivering av hjerneaktivitet og kan forklare aura som noen får før hodepinen kommer under migreneanfallet. Sannsynligvis skyldes dette at magnesium påvirker signalering i hjernen, blant annet ved å påvirke signalering mellom hjerneceller via såkalte NMDA-mottakermolekyler.

Bilde: Wikipedia

Substans P er et signalstoff i hjernen som medvirker til hodepine, og som slippes løs når man har magnesiummangel. Et annet signalstoff som er øket under migreneanfall, kalles CGRP. Magnesium er vist å redusere CGRP. Nitrogenmonoksid (NO) er et tredje viktig signalstoff som er forøket og medvirker i migreneanfall. Også nitrogenmonoksid reduseres av magnesium.

Et fjerde signalstoff heter serotonin, som kan gi kvalme og oppkast. Serotonin gir i tillegg innsnevring av blodårer. Noen forskere lurer på om innsnevring av blodårer medvirker til symptomene under migreneanfall. Lave verdier av magnesium er vist å øke risikoen for at serotonin-molekyler slippes ut fra sine lagre. Videre har lave magnesiumverdier blitt sett i sammenheng med høyere serotonin-aktivitet. Behandling med magnesium er vist å redusere serotonin-aktiviteten i etterkant.

Siden magnesium påvirker så mange av de underliggende årsakene til migreneanfall, mener forskerne som skrev oversiktsartikkelen at migrene kan anses som en magnesiummangel-sykdom. De mener derfor at alle migrenepasienter bør ta magnesiumtilskudd, til tross for at det ikke er gjort store studier på migrene. Til å begynne med anbefaler de å ta 400 mg daglig fordelt på to doser, men man kan godt doble dette dersom 400 mg ikke er tilstrekkelig.

Mange små studier er gjort på magnesium. De som er godt utført, har vist gode resultater. De som ikke har funnet effekt, har ofte brukt magnesiumtilskudd som tas dårlig opp i tarmen og dermed gitt løs avføring eller diaré som bivirkning. Studiene som har undersøkt magnesiuminnhold i blodet, har også vist bedre resultater. Dette er helt naturlig, fordi når man vet hvilke personer som har magnesiummangel, ser man at de som har lave verdier har bedre effekt av magnesiumtilskudd enn de som ikke har så lave verdier.

Innholdet av magnesium i kostholdet har gått fra 500 mg daglig for cirka 100 år siden, til å være rundt eller litt under 200 mg daglig i dag. Disse tallene er tatt fra forskning på amerikanere. Dessverre har jeg ikke lignende tall fra Norge, men jeg antar at situasjonen er lignende.

 

Det er stor forskjell på hvor godt magnesiumforbindelser tas opp i tarmenMagnesiumoksidmagnesiumhydroksid og magnesiumsulfat er tre magnesiumforbindelser som tas dårlig opp i tarmen. Man bør unngå slike tilskudd.  Dessverre inneholder mange kosttilskudd i Norge magnesiumoksid eller magnesiumhydroksid.

Gode former for magnesiumtilskudd inkluderer magnesiumsitrat, magnesiumlaktat, magnesiumglysinat, magnesiummalat, magnesiumlysinat, magnesiumaspartat og magnesium L-Threonate. Denne listen er ikke fullstendig.

Fastlegene måler magnesium i serum. Serum er væsken som er i blodet når blodcellene er fjernet. Magnesiuminnholdet i serum er veldig stabilt, og bare ved betydelig mangel får man lave magnesiumverdier i serum. Under 1 % av magnesiuminnholdet i kroppen finnes i serum, og magnesiumverdiene i serum er strengt regulert. Jeg har skrevet om hvordan man bør måle magnesium tidligere.

Det finnes flere tiltak man kan gjøre for å gjøre noe med mulige årsaker til migrene. Den kjente amerikanske legen Mark Hyman, har skrevet en interessant bloggartikkel om magnesium og andre tiltak. Universitetet i Maryland har også skrevet en fin artikkel om dette. En tredje god artikkel som kan være verdt å lese, er skrevet av kosttilskuddsprodusenten «Life Extension Foundation».

D-vitamin og brystkreft: Hvor mye forskning trenger vi?

I en vitenskapelig artikkel fra 2012 skriver flere kreftforskere at det allerede finnes nok vitenskapelig bevis til å si at en lav D-vitaminstatus øker risikoen for brystkreft. De skriver at helsemyndighetene snarest mulig bør innføre anbefalinger om D-vitamintilskudd og blodprøvetesting i befolkningen. Helsemyndighetene mener på sin side at det ikke er nok bevis til å si at det er en sikker sammenheng, og avventer slike anbefalinger til det har kommet mer forskning. Hva er årsaken til denne uenigheten?

Det finnes mye forskning på hvordan Dvitamin påvirker kreftceller i laboratoriestudier og forsøksdyr. Videre har vi mange observasjonsstudier som har undersøkt D-vitaminverdier og risiko for brystkreftutvikling. De to nyeste samlestudiene fant at for hver 25 nmol/L som D-vitaminnivået øker, så reduseres den relative risikoen for å få brystkreft med cirka 10 % og 3,2 %. Den ene av disse studiene fant videre at den risikoen for å få brystkreft er halvert hvis man har 110 nmol/L eller høyere, sammenlignet med hvis man har 25 nmol/L eller lavere. 110 nmol/L er en normal eller litt lav «sommerverdi» dersom man tilbringer tid i solen.  Enkelte kreftforskere mener at alle bør ha verdier på minimum 100 nmol/L for å forebygge kreft.

For å si at det er en sikker sammenheng, mener imidlertid helsemyndighetene og Kreftforeningen at vi trenger store studier hvor noen forsøkspersoner får Dvitamin og andre får ikke-aktiv behandling. Hvem som får hvilken behandling, avgjøres tilfeldig. Slike studier kalles randomiserte kontrollerte forsøk, og brukes for å teste effekten av legemidler. Studiene er viktige for å undersøke om en eventuell effekt ved aktiv behandling er reell, eller om en positiv effekt skyldes livsstilsårsaker eller tilfeldigheter. Ulempen ved slike studier er at de er dyre, tar lang tid å utføre, og at det kan gjøres feil i pasientutvalget eller i doseringen av eksempelvis Dvitamin, som antyder at Dvitamin ikke har effekt selv om annen forskning tyder på en sterk sammenheng.

Det finnes enkelte randomiserte kontrollerte studier som har vist effekt av Dvitamin på kreft, men de er stort sett små studier med få forsøkspersoner. En av disse undersøkte Dvitamin og kalsium sammen, og fant hele 60 % reduksjon av kreftrisikoen hos pasientene som fikk Dvitamin og kalsium. Dette er veldig imponerende, men studien er relativt liten med bare 1179 forsøkspersoner.

Når vi ikke har slike store randomiserte kontrollerte studier, hva baserer forskerne seg på da?

Legen og epidemiologen Sir Austin Bradford Hill mener at følgende er viktige punkter for at man kan si at det er en årsakssammenheng mellom utvikling av sykdom og en mistenkt årsak:
1. Den mistenkte årsaken må finne sted før sykdommen kommer.
2. Det bør være en betydelig effekt av årsaken på sykdommen.
3. Det bør være et dose-respons-forhold: Jo større eksponering for den mistenkte årsaken, jo større økning i risiko for å få sykdommen.
4. Forskningen bør i stor grad være entydig, altså at de fleste studier finner en sammenheng mellom den mistenkte årsaken og sykdommen.
5. Den mistenkte årsaken bør ha en biologisk sannsynlig påvirkning på sykdomsutviklingen
6. Andre alternative hypoteser må vurderes og utelukkes før man konkluderer med at det er en årsakssammenheng.

For Dvitamin er mange av disse kravene oppfylt, og flere kreftforskere mener at vi har gode nok bevis til å si at normale sommerverdier av Dvitamin hele året kan forebygge brystkreft.

Hva er helsemyndighetenes anbefalte inntak for Dvitamin basert på?

Vitaminer har typisk blitt oppdaget fordi mennesker utvikler alvorlig sykdom når vi har svært lavt inntak, og det er disse klassiske mangelsykdommene som helsemyndighetenes anbefalte inntak er basert på. Når det gjelder Dvitamin så er den klassiske mangelsykdommen rakitt (engelsk syke), hvor barn får et bløtt og deformert skjelett. Noe som er litt paradoksalt, er at vi ikke har store randomiserte studier som viser at mennesker får rakitt av D-vitaminmangel i barndommen eller i fosterlivet.

Fem barn med D-vitaminmangelsykdommen rakitt. Bilde: nlm.nih.gov
Helsemyndighetenes anbefalte inntak er litt høyere enn det som er nødvendig for at hele befolkningen skal unngå rakitt. De anbefaler at mennesker får i seg 10 mikrogram (400 IE) Dvitamin daglig. Gjennomsnittlig får vi i oss 6-7 mikrogram fra kostholdet. Til sammenligning kan vi optimalt produsere 625 mikrogram daglig (25 000 IE) dersom vi er mye i solen.
Alt i 1990 kom hypotesen om at vitamin D kan redusere risikoen for brystkreft. Det tok 22 år før vi fikk en vitenskapelig artikkel som argumenterte for at vi har nok bevis til å si at det er en sikker sammenheng. Det er imidlertid fortsatt lenge igjen før helsemyndighetene mener vi har nok bevis til å si det sikkert.
Synes du det er mest fornuftig å være føre var og opprettholde sommerverdier av Dvitamin hele året, eller bør man vente med det til helsemyndighetene mener man har nok forskning til å si det er en sikker sammenheng?

Hvor høy D-vitaminstatus bør mennesker minimum ha for å forebygge sykdom?

Det finnes grovt sett tre anbefalinger for hva den nedre grensen for anbefalt D-vitaminstatus bør være:

 

i. 50 nmol/L

ii. 75-80 nmol/L

iii. 100-120 nmol/L

i. 50 nmol/L

Helsemyndighetene har besluttet at grensen for D-vitaminmangel  skal være på 50 nmol/L av 25-OH-vitamin D. Har man mindre enn dette, har man D-vitaminmangel.

Tidligere studier har vist at parathyreoidea-hormon (PTH) øker når vi har D-vitaminverdier under 50 nmol/L, og at ved blodverdier over 40-50 nmol/L unngår barn den alvorlige mangelsykdommen rakitt (engelsksyke).

PTHs viktigste effekt er å bryte ned skjelettet for å frigjøre kalsium. Helsemyndighetene mener altså at for voksne er D-vitaminmangel en tilstand der kroppen produserer mer PTH for å frigjøre kalsium fra skjelettet. Det er viktig når tarmen ikke tar opp nok kalsium til å opprettholde en normal kalsium-konsentrasjon i blodet. Helsemyndighetene mener altså  at Dvitamin bare har effekt på kalsiumopptak fra tarmen hos voksne. Hos barn baserer definisjonen seg på at D-vitamins eneste effekt er å forhindre en alvorlig mangelsykdom som gir barn deformerte og bløte ben.

Noen mener at det ikke er så farlig om vi har en lett D-vitaminmangel. 50 nmol/L er satt litt høyere enn det som er nødvendig for å forebygge engelsk syke i hele befolkningen. I debatter kan man møte argumentet om at mangelgrensen kunne blitt redusert til 40 nmol/L, uten at vi ville få problemer med engelsk syke. Det er kanskje korrekt, men det baserer seg på at D-vitamins eneste effekt i kroppen er å forebygge engelsk syke. At norske barn ikke får påvist engelsk syke, betyr ikke at det er uproblematisk å ha så lave D-vitaminverdier som spedbarn og under svangerskapet.

ii. 75-80 nmol/L

Skjeletthelse
Nye studier har vist at PTH er enda lavere ved D-vitaminverdier rundt 75-80 nmol/L. Dette betyr at skjelettet kan avkalkes saktere dersom man har verdier over 75 nmol/L, sammenlignet med lavere verdier. Helsemyndighetene mener imidlertid at det ikke finnes nok forskning til å si at det sikkert gir noen forskjell med tanke på utvikling av benskjørhet. Derfor har den gamle mangelgrensen på 50 nmol/L blitt beholdt, selv om mange forskere mener mangelgrensen bør økes.

Reflekser

Det er godt dokumentert at eldre faller mindre og brekker færre ben hvis de har D-vitaminverdier på 75 nmol/L eller høyere. Hovedårsaken til dette er at Dvitamin er viktig for signaloverføring mellom muskler og nerver («reflekser»).

Dødelighet
Det har kommet flere nye oversiktsstudier som har vist at høye D-vitaminverdier kan redusere risikoen for en tidlig død. Dette gjelder både generell dødelighet, men også dødelighet av eksempelvis hjerte- og blodåresykdom og kreft. En oversiktsstudie fra tidligere i år viste at blodverdier over 75 nmol/L gir lavest reduksjon av risiko for å dø, mens en annen ny studie fant lavest risiko for å dø ved verdier over 90 nmol/L.

iii. 100-120 nmol/L

Det finnes mye forskning som tyder på at mennesker kan få ytterligere helsegevinster dersom vi har verdier på minimum 100-120 nmol/L. Dette kan anses som lave normale sommerverdier. Flere internasjonalt ledende forskere mener at nedre normalområde bør være i området 100-120 nmol/L.

Substratmangel
Dvitamin fra kostholdet og hudproduksjon omdannes til 25-OH-vitamin D i leveren. Ved å studere hastigheten på denne omdannelsen, så har det blitt funnet at Dvitamin omdannes raskt og nesten fullstendig til 25-OH-vitamin D så lenge 25-OH-vitamin D er under 100 nmol/L. Hvis 25-OH-vitamin D overstiger 100-120 nmol/L så omdanns en noe lavere andel av Dvitamin, og Dvitamin kan lagres i blant annet fettvev.

Siden molekyler som omdannes i kroppen kalles substrater, så sier vi på fagspråket at vi har en «substratmangel» ved verdier under 100 nmol/L av 25-OH-vitamin D. Dette er en teoretisk betraktning men er et veldig godt faglig argument for å ha 100 nmol/L som nedre anbefalte grense for D-vitaminstatus.

 


Kreftforebygging
Observasjonsstudier har vist at kreftrisikoen reduseres jo høyere D-vitaminstatus man har. Mange studier tyder på at serumverdiene bør over 100 nmol/L for å gi en sikker reduksjon i risikoen for å få kreft. Blant annet professor Cedric Garland som forsker på Dvitamin og kreft, mener vi bør ha minimum 100 nmol/L for å forebygge kreft. Jeg viser også til min tidligere bloggpost om Dvitamin og brystkreft.

Graviditet og spedbarn
For å få nok Dvitamin i morsmelken og hindre svangerskapskomplikasjoner så bør kvinner ha 100 nmol/L i D-vitaminverdi eller over. Professor Robert Heaney mener gravide bør ha minimum 120 nmol/L i D-vitaminverdier for å forebygge svangerskapskomplikasjoner. Svangerskapskomplikasjoner som sannsynligvis påvirkes av D-vitaminverdier inkluderer svangerskapsdiabetes, lav fødselsvekt og for tidlig fødsel. Det er sannsynlig at Dvitamin er viktig for utviklingen av hjernen til barnet, og at Dvitamin kan redusere risikoen for å få autoimmune sykdommer som multippel sklerose og diabetes type 1.

Økonomi
En studie fra 2009 anslo at dersom hele befolkningen har blodverdier på 100 nmol/L ville besparelsene for samfunnet av redusert forekomst av sykdommer være 187 milliarder euro årlig i Vest-Europa. Dette tilsvarer 1 400 milliarder kr årlig med en vekslingskurs på 7,5 kr per euro. Som lege er jeg selvsagt mest opptatt av forebygging av sykdom og kurasjon, men det økonomiske aspektet er også viktig – særlig for politikere.

Hva er normale og sunne sommerverdier av Dvitamin?

Professor Johan Moan har anbefalt at referanseområdet for vitamin D bør være mellom 100 og 250 nmol/L. Professor Robert Heaney har anbefalt 120-225 nmol/L. Den veldedige organisasjonen Vitamin D Council som har tilknyttet seg mange av verdens ledende forskere, mener at normalområdet bør være mellom 100 og 250 nmol/L. Disse anbefalingene er de som er mest i samsvar med min mening. De er basert på hva mennesker kan få dersom de får sollys på huden og ikke beskytter seg med klær og solkrem. Det er dokumentert at man må over tre ganger så høyt som de høyeste sommerverdiene for å bli skadet av D-vitaminforgiftning. Les mer om Dvitamin og giftighet i denne bloggposten.

<a href=»http://blogglisten.no/blogg/www.frisksomenfisk.no/»><img src=»//blogglisten.no/img/blogglisten.png» alt=»Blogglisten» /></a><img height=»0″ border=»0″ width=»0″ alt=»hits» src=»//hits.blogsoft.org/?eid=3448″ />